Du er her: Hjem / Hjem /

 
FOLKEDANS OG FEDRELAND
12. november 07
15.-29. november arrangerer Stavanger Symfoniorkester en egen festival med fokus på Grieg og Bartok. Her skriver de om motivasjonen bak prosjektet.
 
Bergenseren Edvard Grieg og ungareren Bela Bartok levde atskilt i tid og i hver sin del av Europa, men begge er kjent for sin nære tilknytning til fedrelandet og den nasjonale folkemusikkarven. Få komponister har i så stor grad bygget hele sitt tonespråk på etniske klanger og rytmer fra folket selv. Samtidig var de patriotiske borgere som engasjerte seg i nasjonal frihetskamp. Riktig nok med omvendt fortegn: Grieg var gjennom hele sitt liv engasjert i frigjøringskampen mot Sverige og opplevde i sine siste leveår at Norge ble et fritt land, mens Bartok etter mange års rakrygget motstand mot fascistene måtte gi opp kampen og emigrere til USA.
 
Fellesnevnere med motsatt fortegn

Selv om Grieg og Bartok har mange likhetspunkter var de svært forskjellige som mennesker og kunstnere, og de levde helt ulike liv. Grieg fi kk raskt kunstnerisk styringsfart i det veiledende dragsuget etter samtidige giganter som Ole Bull og Bjørnstjerne Bjørnson, og feiret tidlig store triumfer. Han ble aldri noen stor samler av den folkemusikken han skulle bygge hele sitt tonespråk på. Til det var helsen hans for dårlig og tiden for knapp; de berømmelige fjellturene med Frants Beyer og Julius Röntgen foregikk i hestevogn, og aldri langt fra et glass portvin. Av og til, under sine rusleturer omkring fjellhyttene, kunne han riktignok stable seg dramatisk opp på en pittoresk knaus til ære for en fotograf eller to.

Men Grieg var av natur urban og kontinental, og benyttet ofte sin gnistrende penn i korrespondanse med framragende kunstnere, politikere og diplomater. Grieg klaget mye over stadig sviktende helse i brevene sine. Men hans mentale styrke og kolossale engasjement i kunst og kultur, samfunn og samtid gjorde at han satte dype spor etter seg, ikke bare i musikkhistorien.

Med Bela Bartok var det stikk motsatt. Etter noen forsøk på å livnære seg som konsertpianist og komponist, startet han som 25-åring i stedet et enormt innsamlingsarbeid av ungarsk, slovakisk og rumensk folkemusikk. I 1912 var han til og med på en omfattende reise i Norge, inspirert av Griegs slåttebearbeidelser.

Denne forskningen kombinert med impulser fra samtidige komponister i utlandet, skulle sakte men sikkert danne grunnlaget for det som vi nå kjenner som det bartokske tonesystemet. Først sent i livet skulle han få oppleve ekte anerkjennelse for sine geniale komposisjoner, men til sin siste dag strevde han med hverdagsbekymringer og dårlig økonomi. I 1940 gav han sågar opp kampen mot de ungarske fascistene og emigrerte til USA, der han døde av leukemi noen år senere.

Hundre år etter sin død er Grieg fremdeles en av tidenes mest spilte komponister. Få har i samme grad hatt gjennomslag for sitt livsprosjekt, som for Grieg var å bringe fram det nasjonale og det folkelige i ett og samme tonespråk. Over hele verden tenker folk på fjorder, fjell og frisk luft i et fritt og demokratisk land når de hører de første taktene av Morgenstemning (selv om akkurat dette stykket egentlig beskriver en surrealistisk bakfull Peer Gynt som langsomt våkner til liv under en sandtørr soloppgang i Nord-Afrika).
 
Det var slåttene som lå til grunn for hele denne planen, på samme måte som Bartok bygget sitt tonespråk på ungarsk folkemusikk og rumenske joc. Bartoks prosjekt ble dog et annet: For han var folkemusikken en teoretisk basis som han bygget en hel gren innen det 20. århundrets musikk på, slik danner Bartoks musikk en betydelig motvekt til den atonale, 2. wienerskole som fulgte etter romantikken og impresjonismen. Og hans svanesang; den monumentale Konsert for orkester som han fullførte kort tid før han døde, regnes som noe av det ypperste som er skrevet for symfoniorkester noensinne.

Grieg og Bartok møttes aldri. Men du møter dem begge under prosjektet Folkedans og fedreland i Bjergsted 15. til 29. november!
 
Konsertene som inngår i serien:

Symfonikonsert i SSOs Hovedserie: Folkedans og fedreland 1
Stavanger Konserthus,
15. november kl 19.30

Kammerkonsert i Lille konsertsal,
22. november kl 19.30
Arr. Stavanger kulturskole

Symfonikonsert i SSOs Klassikerserie: Symfoniske danseføtter
Stavanger Konserthus,
23. november kl 19.30

Kammerkonsert i Lille konsertsal,
25. november 19.00
Arr. Stavanger Symfoniorkester
OBS: Elizabeth Nordberg-Schulz deltar ikke ved denne konserten som annonsert!

Kammerkonsert i Lille konsertsal,
27. november kl 19.30
Arr. Universitetet i Stavanger, Institutt for musikk og dans

Symfonikonsert i SSOs Hovedserie: Folkedans og fedreland 2
Stavanger Konserthus,
29. november kl 19.30

I tillegg til konsertene byr dagene på populærforelesninger, både i form av foredrag ved førsteamanuensis Per Dahl, og verkorienteringer med Hanna de Vries Stavland, Knut Buen og Kyrre Haaland. Norsk lydinstitutt inviterer dessuten til ”Peer Gynts mange ansikter”, der et utvalg av instituttets over 150 LP-plater med Griegs Peer Gynt-musikk er utstilt.

 
Grieg og Bartok
Foto: Stavanger Symfoniorkester
 
Musiker i orkesteret
Foto: Dag Thorenfeldt
  
 
ARKIV:
03.03.08 Vi vil hevde at bidragene fra både offentlige og private bidragsytere har gitt god avkastning – og at Grieg-markeringen 2007 viser at investering i nasjonale kulturjubiléer er god butikk, dersom de håndteres på rette måten, skriver direktør Grung Moe om Grieg 07s sluttrapport som blir presentert i morgen. Fra denne artikkelen kan du laste ned dokumentet.

19.12.07 Fra januar 2008 vil Bergen Offentlige Bibliotek overta Grieg 07s nettsider.

15.12.07 Vi ønsker alle Grieg-interesserte en god julefeiring og godt nyttår! Fra denne linken finner du vårt julekort.

04.12.07 Ny Musikks Komponistgruppe har tatt initiativ til Griegileum, der fire komponister har bearbeidet klavermusikk av Grieg. De nye Grieg-stykkene, sendes på NRK P2, 5. og 12. desember.

03.12.07 - Alle har hørt lyden av vann, men jeg ønsker å presentere lyden på en slik måte at den når ut og griper tak i deg på en ny måte, sier Natasha Barrett om sitt bidrag til Sleppet.

Gå til arkiv

Tilbake til Arkivet

Klikk her for å få en utskriftsvennlig version av denne siden.Utskriftsvennlig version